Notater


Treff 2,351 til 2,376 av 2,376

      «Forrige «1 ... 44 45 46 47 48

   Notater   Linket til 
2351 [per6.FTW]

Ingrid og Kaare var barnløse
 
Familie F512
 
2352 [per6.FTW]

Iver Hansen var bosatt på Grinieie når han giftet seg med Inger 
Hansen, Iver (I1879)
 
2353 [per6.FTW]

Jacob var forlover ved følgende bryllup i 1801
220 3 for Asker 1801 10 Septbr. T U. Mikkel Hans. Haug i Lommed. P. Anne Helges Eeg Even Xstophers. Løki og Jacob Taastens. Østern Copulationsdatum 15 Octobr. 
Taastensen, Jacob (I1786)
 
2354 [per6.FTW]

Johanna ble døpt 21. søndag etter trefoldighet. Faddere ved dåpen var Sivert Ingebritsen Lisø, Kristina Ingebrigtsen, Johan Bukø, Oline Johansdatter Lisø, Anne Pedersdatter Tjøttø, Pedernille Gabrielsdatter. 
Johansen, Johanna Marie (I1778)
 
2355 [per6.FTW]

Johanna og Rolf Thorseng var barnløse
 
Familie F509
 
2356 [per6.FTW]

Maria Lars Jahr Anne Gunders ibid Gunder Jahr Lars og Hans Gullichs. Norbye Hjemmed. 0 Xstine Lars 25 May Tvilling til Haagine 
Johnsdatter, Karen (I1795)
 
2357 [per6.FTW]

Tosten Syversen og Mari Engebretsdatters sønn,
Jacob Tostensen (1756-1811) gift med Kari Larsdatter Eik
fikk sønnen Hågen Jacobsen (1810-1874). Han var gift med
Anne Kirstine Nilsdatter Tangen(Sørkedalen).
Deres datter Hågine Hågensen (1844-1913) ble gift med
Kristen Larsen Dæhli. Datteren Hanna Kristensen (1874-1923) gifter seg med Frans Oskar Johanson
f.1874 i
Djurstorp,Vimmerby lf.Småland.
De får datteren Astrid i 1905, hun er min farmor.
Eneste kilde til denne anerekken er en slektsbok av
Aslaug Jacobsen:Aner og ættlinger.
Espen
 
Familie F523
 
2358 åØJeg fant det ut sjøl...her gifter han seg, hvertfall, og da har du hvertfall farens navn. JOHANNESEN, Niels Age: 22 Marriage Wife: Anna HALVORSDR Age: 21 Marriage Date: 27 Jun 1853 Recorded in: Sveio, Hordaland, Norway Collection: Sveio; Den Norske Kirke Husband's Father: Johannes MONSEN Wife's Father: Halvor JOHNSEN Source: FHL Film 278088 Dates: 1851 - 1864Jeg har ikke noe peiling på Sveio og omegn. I FT1865 står det at han var født i "Sveens" prg. Laila
 
Familie F711
 
2359 {1443} År: 1838
Solve Solveson Helling Odden 1793.-1841
G 1826 m Margit Oleivsdtr. Bråten. Barn: Oleiv 1827- og Halvor 1832- (Huserjordet) Foreldre: Solve Knutson Helling/Nubgarden og Kari Halvorsdtr. Opheim.

Sjå makeskiftet av 1838 i førre hushald. Solve døydde alt i 1841. Om han og familien sjå under Odden, gnr. 10/10, Guttormsplassen og Granlien.

 
Sølvesen, Sølve (I4476)
 
2360 |19100713-6219
ALM, STEN WILLIAM
GEIJERSG 21 I
652 23 KARLSTAD
Död 9/8 1988.
Kyrkobokf. (1988) i Karlstads Domkyrko (Värm län, Karlstads kn).
Mant.-skr. (1988) på samma ort.
Född 13/7 1910 i KARLSTAD (Värm län).
Källa: SPAR 90 
Alm (I1351)
 
2361 ¨Forlovere ved bryllupet var Karl J. Aamodt og Jens J. Aamodt.

Brudgommen framlagt attest fra Nedre Romerikes Skifterett 11.9.92.
 
Familie F8
 
2362 «b»ARBEIDER VED HOLE MEIERI
«/b»I 1871 ble Gulbrand Jensen Ullern ansatt som fast arbeider ved det nyetablerte Hole meieri i Svensrud. Lønna var 40 skilling pr. dag om sommeren, og 32 skilling om vinteren. 
Jensen, Gulbrand (I5503)
 
2363 «b»Cathrine Maria Lockes slekt og livsløp
«/b»I gåhdshistorien for Ås skriver Trygve Vik at Cathrine Maria Johansdatter på Bekkevollen under Kaksrud i Nordby var datter
av Johan Reuss i Drøbak. Det er sjelden at man tar den gamle hedersmann i en direkte feilslutning, men her var han på villspor. Om han hadde slått opp i kirkeboken for Nesodden, ville han ha funnet at Christen Christensen og "Chatrine Maria Lokke" i juni 1783 hadde sin sønn Ole ti1 dåpen. De
bodde da på Bekkensten i Oppegård.

Cathrines bakgrunn
Cathrine ble døpt 8. april 1760 i Aker kirke, og foreldrene var Johan Nicolai Locke og Anne Henriksdatter på Bekkelaget. De høyst prominente fadderne kan nesten få oss ti1 i tro at hun tilhørte en kondisjonert slekt: generalauditar Lengnik, kansellirid Fleischer, assessor Bartholin, fru Brandt og madame Hersleb. Det er vanskelig å finne noen logisk forklaring på hvorfor den lokale sosieteten i den grad stilte opp.

Faren Johann Nicolaus eller Johan Nicolai Locke var etter alt å dømme kommet fra Tyskland i sin ungdom. Han var født rundt 1700, og var svenn hos fellberederen Johan Valentin Silgens i Christiania da han i 1725 ble gift første gang rned Margrethe Olsdatter Heldt. Rundt 1725 begynte han selv som fellbereder i Moss. Fellberederne utførte semsking av skin, og hadde den gang egne laug. I Christiania ser de i hovedsak ut ti1 å ha hatt tysk opphav. I 1736 fikk Johan Nicolai Locke borgerbrev i Christiania, og slo seg ned i huset ved det nordvestre hjørnet av Vaterlands bro. Han fikk seg
fellberederstampe på Sollerud ved Lysaker, men virksomheten gikk ikke slik den skulle, og han måtte avvikle i 1746, samme år som Margrethe døde. Påi denne tiden kjapte han Østre Hafnor i Hole. Han giftet seg rned Anne Henriksdatter "Piaache" i 1748, og flyttet ti1 Hole, men det er ikke noe sorn tyder på at han fortsatte virksomheten som fellbereder. I 1757 solgte de gården og flyttet ti1 strandgården Bekkelaget i Østre Aker, hvor Johan Nicolai døde i desember 1768, angitt åtti år gammel, trolig i meste laget.
Cathrines eldre søster Margrethe hadde samme år giftet seg rned Syver Christiansen i Garnisonsmenigheten i Christiania, og de overtok nå Bekkelaget. Anne Henriksdatter var husmannsdatter fra Påka på Tyristrand, og hadde finsk blod i årene. Hun var født i 1719, og foreldrene var Henrik Johansen (~1676-1738) og Ingeborg Tharaldsdatter. Annes farmor var Kirsti Henriksdatter Hovi (~ 1655-c1730?)på Tyristrand, som fikk oppleve mer dramatikk på nært hold i livet enn de fleste. Kirstis far, finnen Henrik Sørum i
Norderhov, ble i 1661 sått i hjel i sitt eget hus av to karer fra Modum, og hennes andre ektemann Syver Olsen Hovi ble knivdrept
under en krangel i 1704. Cathrine fortsatte trolig å bo på Bekkelaget etter farens død. Hun ble konfirmert i 1775 i Garnisonsmenigheten. Hennes slektsbakgrunn vil kunne gi stoff ti1 adskillige kulturhistoriske artikler, men de får heller komme i andre publikasjoner siden slekten ikke på noen side har tilknytning ti1 Follo.

 
Johansdatter, Cathrine Maria (I4745)
 
2364 «b»Faddere: Fru Rummelhoff, Fru Möller, Jfr Nielsen, Capitain Fredr. Schiött, Capt Nannestad, Capt R(a)stad «/b» Westgaard, Anna Marthea Andersdatter (I481)
 
2365 «b»Faddere: «/b»Brugsfuldmegtig Hans Nielsen, Smed Knud Blekstad, Vagnmand Elias Syvertsens kone, ... Johan Hansens kone og
Jomfrue Maren Meyer
 
Borch, Johan Arnt (I1423)
 
2366 «b»Faddere: «/b»Jens Allungstad?, Jens og Lars ??, Jens Fjeld Larsen, Marte (I4379)
 
2367 «b»Faddere: «/b»Maren Olson, Anna Michelsen, Helge Holgersen, Mons Nielsen, Franz Falch Johnsdatter, Malene Elisabeth (I5313)
 
2368 «b»Faddere: «/b»Sigrid Larsen, Ingeborg Kristiansen, Vognmand Nicolaj ??, Sadelmager Johannes Larsen Andreasen, Edvard (I4380)
 
2369 «b»Fra Bekkelaget i Aker til Bekkevollen i Nordby
Cathrine Maria Lockes slekt og livsløp
«/b»I gåhdshistorien for Ås skriver Trygve Vik at Cathrine Maria Johansdatter på Bekkevollen under Kaksrud i Nordby var datter av
Johan Reuss i Drøbak. Det er sjelden at man tar den gamle hedersmann i en direkte
feilslutning, men her var han på villspor. Om han hadde slått opp i kirkeboken for Nesodden, ville han ha funnet at Christen
Christensen og "Chatrine Maria Lokke" i juni 1783 hadde sin sønn Ole ti1 dåpen. De
bodde da på Bekkensten i Oppegård.

«b»Christen Christensens bakgrunn
«/b»Christen Christensen var født rundt 1749 på østre Nordby i Nordby av foreldre Christen Helgesen (~1687-1760)og hans tredje
hustru Mari Nielsdatter (~1712-1755) hadde arvet 110 riksdaler etter moren. Hoveddelen av summen, 96 daler, ble lånt ut ti1 Frederik Slørstad i Ås med fem prosents rente. Etter farens død i 1760 ble Christen bortsatt ti1 gjestgiveren Ole Gundersen Skytsjordet i Nordby ti1 "opfostring og
forsorg", og på Skytsjordet ble han helt ti1 han giftet seg i 1781. Christen står oppfart som skredder på Skytsjordet i rullen over ungt mannskap av 4. februar 1773 for Nordre Folloske kompani av 2. Akershusiske infanteriregiment. Ifølge rullen var han nitten år gammel og bare 59% tommer høy. Det fantes på den tiden flere tommemål, men trolig var Christen målt etter den sjællandske tomme pi2,636 cm, og han skulle da være 157 centimeter. Aldersangivelsen er i hvert fall feilaktig, og det kan tenkes at både denne og opplysningen om Christens svært beskjedne legemshøyde er overført fra en tidligere rulle. Han ser ikke ut til å ha gjennomført
militærtjeneste. Menn som ikke egnet seg ti1 hardt arbeid livnærte seg ofte som skreddere og ved annet håndverk. I juli 1776 fikk Christen utbetalt sin arv på 110 riksdaler og påløpne renter av formynderen Svend Brynildsen Solberg, og løsøret etter faren med drøye 9½ daler. Han anla i desember 1779 sak mot formynderens enke Berthe Solberg, ettersom han hadde tyve daler ti1 gode av den avdøde Svend. Berthe måtte ikke i retten, og da hun heller ikke var ti1 stede da saken ble gjenopptatt i mars Året etter, ble hun
dømt ti1 å betale summen samt rettsomkostninger i tillegg
Christen var eneste barn i dette ekteskapet.
 
Christensen, Christen (I4746)
 
2370 «b»GAVE TIL BØNSNES KIRKE
«/b»«Ole Andersen Evjen og
hustru Marte Povelsdatter,
Husmandsfolk paa Pladsen
Evjen under Gaarden Søhol i
Hole Prestegjeld, skjenkede
ved Gavebrev af. 24. Apr.
1794, thingl. ved Sommerthinget
i Hole 18. Juli s.A.
(Gjenp. i Kirkedeptm.), til
Bønsnes Gavekirke Pladsen
Jonsbraaten ved Kroksundvolden,
saaledes at Kirkens
Forstandere efter Testatorernes
Død kunde disponere
Pladsen, som de for gavnligt
eragte.»*
* «Norske Stiftelser» (Christiania
1858), s. 361, hvor det heter at «den
aarlige Indtægt deraf udgjør nu 2
Spd.» 
Familie F1517
 
2371 «b»Roterud
«/b»Roterud var plass under Søhol løpenr. 89 (seinere bnr. 6 og 7). I
1801 satt «i»Ole Andersen Evjua «/i»(f. 1757), husmannssønn fra naboplassen
Evjua, som husmann her med hustru «i»Marte Paulsdatter
«/i»(49) samt en «søsterdatter», Marte Nilsdatter (15),85 og en losjerende,
Rønnaug Knutsdatter (58). Marte Paulsdatter var fra Trøgsle
ved Sundvollen. Hun giftet seg med Ole Andersen Evjua i 1782,
og de bodde først i Evjua. I 1794 gav hun og ektemannen plassen
Jonsbråten ved «Kroksundvolden» i gave til Bønsnes kirke (se egen
sak).
I 1807 giftet Svend Engebretsen Hundstad seg med Marte Nilsdatter
fra Roterud. Hun var datter av Eli Paulsdatter Trøgsle og
Nils Christoffersen Langebru, og vokste opp hos sin moster og hennes
mann, som var barnløse. Marte Nilsdatter og Svend Gulbrandsen
fikk minst fem barn: Anne, Engebret, Kirsti, Nils og Nils \endash se
gnr. 209/1 Hundstad.
Vi kjenner ikke andre husmenn i Roterud. Plassen ble utskilt
som eget bruk i 
Andersen, Ole (I5021)
 
2372 «b»Svensdotter,«/b» Paulina. Född 15 apr 1863 i Säm, Naverstad (O) (Naverstad C:6, sid 391, GID 696.30.18600). Flyttade 1889 från Prästgården, Naverstad (O) till Nord Amerika (Naverstad (O) A1:14 A, sid 210, GID 696.13.43000).
 
Svensdotter, Paulina (I1374)
 
2373 «b»«i»Mosenga «/b»«/i»GNR. 202/18
Mosødegården og Mosenga på Røyse har tidligere vært en del av
Mo. Allerede i 1342 ble Ogmund på Mo stevnet i forbindelse med
Leine-mennenes veirett over Mosenga.
Fra tidlig på 1700-tallet var Mosenga husmannsplass. I 1831 ble
Øvre Mos del av Mosenga utskilt, og ved skjøte av 19. september
618 LEINE
«i».
«/i»s.å.solgt til ENGEBRET OLSEN SVARSTAD (1788\endash 1848), som i 1801
var tjenestedreng på Nedre Mo og i 1820-årene husmann under
Svarstad. Han var gift med MARTE KRISTIANSDATTER HELGELANDS-
EIE (f. 1795), og vi kjenner tre av deres barn:124
* Anne Maria (1820\endash 1906), g.m. Peder Svensen (1815\endash 1875) fra Solvik i
Elgå, Värmland, da på Fjeld på Røyse, ni barn: Christian (1843\endash 1845),
Christian (1826\endash 1926, d. i USA), Edvard (1848\endash 1918), Karen (f. 1851, d.
som barn), Andreas (1853\endash 1913), Martin (1855\endash 1912), Karen Sophie
(1858\endash 1885), Maren Othilie (1860\endash 1941, d. i USA) og Nicoline (1864\endash
1942).
* Ole (1825\endash 1882), snekker, g. 1848 m. Mari Olsdatter Frøshaug (f. 1826),
åtte barn \endash se nedenfor.
* Kristian (f. 1829), skolelærer, seinere eier av Mosenga, g.m. Susanna
Horgen (f. 1827) fra Nes på Romerike \endash se nedenfor.
I 1862 overdro Marte Kristiansdatter, som da var enke, Mosenga
til yngste sønn Kristian Moe (f. 1829) for 250 spesidaler. Han var
skolelærer i Strøm i Skoger, og synes ikke å ha bodd i Mosenga
mens han var eier.
I 1865 satt Marte Kristiansdatter (71, enke) i Mosenga med eldste
sønn Ole Engebretsen (41, snekker) og hans familie. De hadde
1 ku og sådde 1 t. bygg, 2 t. blandkorn og 4 12 t. poteter.
Kristian Moe måtte levere sitt bo til skifteretten i 1869, og ved
auksjonsskjøte av 5. januar 1870 ble Mosenga solgt til hans 19 år
gamle brorsønn Engebret Olsen, som lånte 120 spesidaler av klok-
L E I N E 619
124 Marte Kristiansdatter var datter av murer og husmann Kristian Olsen Helgeland
og Mari Hansdatter (som var gårdmannsdatter fra Øvre Mo), mens Engebret
Olsen var sønn av Lisbeth Jensdatter Nøstret og Ole Engebretsen fra Karlsrud
under Tangerud på Modum, som bodde på Svarstad (trolig hos Lisbeths søster) da
Engebret ble født. Siden bodde de på Voldsløkka under Bjølsen i Aker, der Lisbeth
døde i 1789. 
Familie F968
 
2374 «b»«… FRISKE OG RASKE»
«/b»«Guldbryllup feiredes 29de December af Gulbrand Jensen og Hustru Dorthea,
under Ullern i Hole. Han er 79, hun 77 Aar gammel. Begge er friske og raske.
Festtalen for de Gamle holdtes af Kirkesanger Frøhaug » (Ringerikes Blad 4.
januar 1906).

I 1900 livnærte Gulbrand Jensen seg med gårdsarbeid, mens
Dorthea Davidsdatter drev med spinning og strikking. De hadde
ingen husdyr, og dyrket kun poteter på plassen. 
Familie F1691
 
2375 «u»«/u»

 
Løvaas, Solveig Bergliot (I2404)
 
2376 Øvre Mo med gårdstun på vestsida av Nedre Mos tun,

I 1762 hadde Peder Jensen Moe (ca 1688-1765) overtatt som bruker av den ene parten av Øvre Mo. Han bygslet halvparten av den benefiserte delen av gården, og var dessuten eier av 5 lispund som hadde vært i slektens eie i lang tid.

Hans første kone Mari døde i 1747, og da boet ble gjort opp, viste det seg at gjelda var større enn verdiene (85 mot 62 riksdaler). I skiftet opplyste enkemannen "at han på sin hustrus vegne ved arv og kjøp var eiende i denne gård Øvre Mo 1 fjerding uten bygsel", men denne eierparten var pantsatt for 20 riksdaler, og ble ikke ført til inntekt for boet.

I 1762 sat Peder og hans andre kone Mari Gulbrandsdatter på gården med to av Peders sønner fra første ekteskap, Hans og Nils (begge var soldater). Under gården var det 2 husmannsplasser, Libakke og Svensrud, og der satt sønnen Jens Pedersen og Svigersønnen Sven Gulbrandsen som husmenn. På gården var det to tjenestefolk, Elen Andersen og Anne Christensdatter.

Hole BB bind 3 s38 
Jensen Moe, Peder (I3280)
 

      «Forrige «1 ... 44 45 46 47 48