Notater
Treff 1,551 til 1,600 av 2,542
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1551 | Forlovere: Kirkesanger Chr. Andersen og landhandl. O.A.Thune. | Familie F353
|
| 1552 | Forlovere: Kirkesanger Chr. Andersen og Landhandler O. A. Thune | Familie F1348
|
| 1553 | Forlovere: Korrespondent H. E. Røsholm Gluchsaalg. , Christiania, og Hj.v. pige Ingeborg Endsjø, SKi | Familie F147
|
| 1554 | Forlovere: Kristian Hj. Guldal Strømmen og Anton Larsen Tokerud | Familie F1447
|
| 1555 | Forlovere: Lars Gulbrandsen Harstad og Lars Thougland af Hovind. | Familie F1383
|
| 1556 | Forlovere: Lars Olsen Homledalen og Amund Olsen Hynden. | Familie F1207
|
| 1557 | Forlovere: Lærer W.H. Pedersen og Gmd. Otto Andersen Glosli Note: Hans 1. kone døde 14.07.99. Attest fra Skifteretten datert 19.09.1901 | Familie F1377
|
| 1558 | Forlovere: Marinemaler E. Skari og Viggo Jarmann, Majorstuvn 11 | Familie F1226
|
| 1559 | Forlovere: Martin R. Vilberg og Martin Svensen | Familie F704
|
| 1560 | Forlovere: O. A. Thune og Johannes Helgebostad | Familie F1359
|
| 1561 | forlovere: O. Jensen (Thv. Meyersg. 42 og Hans Aasgaard Markvejen 56 | Familie F1425
|
| 1562 | forlovere: Ole Thoresen Thorie og Thorer Nilsen Thorie. | Familie F1093
|
| 1563 | Forlovere: Otto Andersen Gloslie og gardbruker Ludvig Nilsen Lie | Familie F1299
|
| 1564 | Forlovere: Snedker Ole Svendsen og Hans Olsen, Smedserud | Familie F1269
|
| 1565 | Forlovere: Stener Hveem Holter og Martin Larsen Brustad | Familie F1361
|
| 1566 | Forlovere: Ulrik Jensen Tjøtta og Iver Nilsen do. | Familie F1288
|
| 1567 | Forlovere:Andreas Myhrer gårdbr. og Martin Gundersen do. | Familie F38
|
| 1568 | Forlovere:Gårdbr. Kristoffer Schei og skipsfører Johan Værner Holmestrand | Familie F1349
|
| 1569 | Forlovere:Grb. S. Th. Korsmo og grb. M. Schei Note:«tab»Ingen lysning grunnet hurtig bestemmelse | Familie F1375
|
| 1570 | Forlovere:Kjøbmand Samuel Hansen, Ullevoldsv.88. Kr.a. og Kristian Bjerve, lærer, Ski | Familie F1357
|
| 1571 | Forlovere:M. Legvold i Skedsmo og gaardm.søn Karl Thorersen Finstad Note :«tab»Skifterettens attest af 31. Januar 1887 | Familie F1355
|
| 1572 | Forlovere:Stud. Filol Rolf Fladby, Linstovgt. 4, Oslo og fru Sigbjørg Elton Holter Note:Legitimasjon fra foreldre | Familie F1362
|
| 1573 | Forlovere:Villaeier Torvald Ulleren og husmor Karoline Ulleren | Familie F1337
|
| 1574 | Forlovere:«tab»Gårdsbest. Kristian Rustad Holter og hennes far | Familie F1371
|
| 1575 | Forlovere:«tab»Gulbrand H. Heni og Jens H. Heni | Familie F1334
|
| 1576 | Forlovere:«tab»Gunnar Dahle og Karelius Ringnes | Familie F1339
|
| 1577 | Forlovere:«tab»Hans Hansen Berg og Hans Christensen Moe | Familie F350
|
| 1578 | Forlovere:«tab»Karl J. Aamodt Gjerdrum og Peder Anthonsen | Familie F1345
|
| 1579 | Forlovere:«tab»Kristian Fevik og Gulbrand Heni«tab» | Familie F1341
|
| 1580 | Forlovererklæring. "Likesaa vi som forlovere for Sven Aage Villy Hermansen og Margit Eugenie Jensen" Signert: 28.2.1918 Karl Johan Jensen, Eriksgate 7 II Lars Jensen, Johannesg. 7 I | Familie F689
|
| 1581 | Fosshaugen. Jørgen Olsen var husmann her fra seinest 1759. I 1765 var plassen overtatt av Peder Pedersen, og fra seinest 1798 var Johannes Olsen, f.ca. 1762, d. 1804, husmann her. Han var gift med Oline Andersdtr., f.ca. 1765, d. 1848. Barn: Ragne, Karen, Marte, Anne, Maria, Ole Mette, Johanne, Jørgine. Ved skiftet etter Johannes var bruttoformuen 36 dlr., men etter at gjeld og omkostninger var betalt, var det ikke noe igjen. Enka giftet seg med Peder Jonsen, f.ca. 1778 i Modum, d. 1866. Peder skulle betale 1 dlr. i årlig avgift. Han skulle arbeide på gården 18 dager i hver onn, og daglønna skulle være 12 skilling. Om han ble syk så han ikke kunne møte til arbeid, måtte han sende en arbeidsdyktig i stedet.«b»«i» Så ble plassen overtatt av Johannes Andreasen, f.ca. 1828, d. 1888, g.m. Berte Olsdtr., f.ca. 1831. Barn: Andrea, Karen, Peder, Andreas, Birgitte, Johanne, Johan.«/b»«/i» | Andreassen Foss-eie, Johannes (I6056)
|
| 1582 | fotnote i BB Hole 3: Berte Olsdatter Onsakereie giftet seg i 1803 med Alv Karlsen Frognøen | Carlsen, Alv (I3338)
|
| 1583 | Fra 1841 var Mads Hansen (1819-1902) husmann i Steinsrud. I en rettsak i 1892 opplyste Mads Hansen at han hadde vært husmann på Stein i 51 - altså fra 1841. Han var altså gift med Ragnhild Gregersdatter (1809-1889), og de satt i 1865 i Steinsrud med to døtre, Annette og Berte. Faren til Mads, Hans Madsen, kom til Stein som husmann på naboplassen Halvorsbråten i 1819 og Mads var oppvokst der. (han var født i Svensrud under Mo på Røyse). I 1865 hadde de 2 kyr og7 sauer i Steinsrud, og de sådde 1/4 t. rug 1/4 t. bygg, 3/4 t. blandkorn, 1/4 t. erter og 3 t. poteter. | Hansen, Mads (I3319)
|
| 1584 | Fra "Familien Lieungh" Genealogisk-Personalhistoriske oplysninger ved S. H. Finne-Grønn: J.J. Lieungh nød privat undervisning i sitt hjem inden han i 1798 kom i Fredriksberg latinskole ved Kjøbenhavn. Herfra dimittert blev han student med laud i 1800 og tok examen philos. og philolog. med samme karakter i 1801. I den følgende tid ernærte han sig ved private informatioiner i Kjøbenhavn og tok den theologiske embedsexamen med laud. 29.4.1805 for den skriftlige opgave endog med udmerkelse. Den 11.4.1806 blev han adjunkt i religion, græsk og hebraisk ved Herlufsholm skole, og underkastet sig medens han var her den homiletiske prøve i 1810 med et smukt laudabilis. Ved rikernes adskillelse i 1814 drog hjmlængselen ham til fædrelandet, han tok avsked med titel av overlærer i 1815 og reiste til Christiania. Efter at ha privatisert som søkt manuduktør fik han i 1818 utnævnelse til sogneprest i Oslo og Christiania Tugthusmenighet, ordinertes av biskop Bech i 1817. Om Lieunghs ordinasjonsprediken 21.2.1817 i Vor Frelsers kirke skriver slotsprest, senere biskop Claus Pavels at "den passeret for en ypperlig tale i den smag og manér, som sidst i 18de og først i 19de aarhundrede var den herskende. Sproget var skjønt og elokvent, ordenen lys og prædikenen overalt, som tale betragtet, et hæderligt kunstverk. Men som Clausens discipel, hvilket Lieungh uten tvil er, manglet han liv, kraft og varme...... | Jørgensen Lieungh, Joachim (I3743)
|
| 1585 | Fra 1756-1781 var Ole Halvorsen eier og bruker av hele Jonsrud men i sistnævnte år overdrog han en halvdel, av skyld 1 1/2 lisp. tunge til sønnen Torsten for en sum av 300 rd. | Halvorsen, Ole (I2839)
|
| 1586 | Fra Ås BB - Dylterudbråten 39/9 Fra omkring 1854 var Andreas Hansen her (på Dylterud). Han var f. ca 1815 i Hobøl, gift med Anne Helene f. 1832, datter av Andreas Andersen Bjerve-pl. i Hobøl. (barna registrert). De hadde 1-2 kuer i plassen, sådde 1-2 tn. havre, 1/23 tn hvete og satte 2-4 tn. poteter. I 1891 ga de over bruket til sønnen Johan Edvard. Både Anne Helene og Andreas døde her i 1899. | Hansen, Andreas (I5267)
|
| 1587 | Fra B. Linds slektstre på Ancestry | Paulsen, Peter (I1074)
|
| 1588 | fra B. Linds slektstre. | Paulsen, Ole (I5658)
|
| 1589 | Fra bygdebok I, Nittedal side 24; Guldbrand kom muligens fra Sandum i Gjerdrum. Gundbrand kom til Bøler 16. september 1774. Han kjøpte 25.10.1777 halve gården (bygselsparten) av eieren av Holter Kirke for 280 daler. Han lånte hele kjøpesummen av Halvor Hilton i Ullensaker mot pant i både gården og løsøret. I 1807 tok Guldbrand ut føderåd, og det besto bla. i "Søgjordet fra den gamle stueveggen nedetter til Mellemgjordet, og så sørover til Vesleenga videre langs Hestehagan til gjerdet ved vegen". Det jordstykket skulle føderådsmannen dyrke og høste. Gudbrand må ha satt opp en ny bygning på gården. Det ser ut til at han var en dyktig mann som dreiv garden godt opp. Alt i 1802 solgte han den halvparten han eide i garden til sønnen Jacob, men brukte den andre halvpart til 1807. Da kjøpte sønnen den og. Folketellinga 1801: Nittedal, gard/hus no 26 Guldbrand Hansen_Bøhler Husbond 50 1. ekteskap Bonde og gaardbeboer Berte Gundersdtr. Kone 62 2. ekteskap' Jacob søn 26 Ugift Helene Jonsdtr. tjeneste 22 Anne Hansdtr. tjeneste 14 | Hansen, Guldbrand (I427)
|
| 1590 | Fra chatten 31.3.2009 [14:17]«tab» [14:17]«tab» [14:18]«tab» [14:18]«tab» [14:18]«tab» [14:18]«tab» [14:18]«tab» [14:19]«tab» [14:19]«tab» [14:20]«tab» [14:20]«tab» [14:21]«tab» [14:21]«tab» [14:21]«tab»-->|«tab»Gunn__ (chatzilla@c42995AC1.dhcp.bluecom.no) has joined #slektsprat [14:22]«tab» [14:23]«tab» [14:24]«tab» [14:24]«tab» [14:24]«tab» [14:24]«tab» [14:24]«tab» [14:24]«tab»===«tab»The nickname "LailaC" is already in use, use the /nick command to pick a new one. [14:24]«tab»=-=«tab»YOU are now known as LailaC_bb [14:24]«tab» [14:24]«tab» [14:24]«tab» [14:25]«tab» [14:25]«tab» [14:25]«tab» [14:26]«tab» [14:26]«tab» [14:26]«tab» [14:26]«tab» [14:26]«tab»* LivO«tab»sitter heeelt stille [14:26]«tab» [14:27]«tab» [14:27]«tab» [14:27]«tab» [14:27]«tab»=-=«tab»Mode #slektsprat +v LailaC_bb by Anne-Lise [14:27]«tab» [14:27]«tab» [14:28]«tab» [14:28]«tab» [14:28]«tab»|<--«tab»Gunn___ has left irc.disnorge.no (Ping timeout: 301 seconds) [14:29]«tab» [14:29]«tab» [14:29]«tab» [14:30]«tab» [14:30]«tab» [14:30]«tab» [14:30]«tab» [14:31]«tab» [14:32]«tab» [14:32]«tab» [14:32]«tab» [14:32]«tab» [14:32]«tab» [14:32]«tab» [14:32]«tab» [14:33]«tab» [14:34]«tab» [14:34]«tab» [14:35]«tab» [14:36]«tab» [14:36]«tab» [14:36]«tab» [14:37]«tab» [14:37]«tab» [14:37]«tab» [14:37]«tab» [14:37]«tab» [14:38]«tab» [14:38]«tab» [14:38]«tab» [14:38]«tab» [14:38]«tab» | Jähnke, Leif (I5104)
|
| 1591 | Fra dåpsinnføringen i Grønland: Foreldrene var ugift Tobaksfabrikant Jens Robert Eriksen og enke tobaksspinderske Anna Marie Karoline Kristiansen - adresser: J. Bj. gd 1 og Tøiengt. 39. Faren født i Januar 1886 Fra dåpsinnføringen i Kampen: Enke Tobaksspinderske Anna Karoline Marie Kristiansen og Ungk. Jens Robert Eriksen Bopel Tøiengata 39, hun i Smedg. 25. Faddere ved dåpen var Skomager Anders Eriksen, Skomager Gustav Eriksen, Pige Kathinka Eriksen, Enke Marie Olsen. Anmeldt av Enke Marie Olsen. Barnet bor hos Besteforeldre i Tøiengd. 39 | Eriksen, Aksel Henry (I5921)
|
| 1592 | Fra Dødsfallsprotokollen: Avdøde var enkemann, efterlater 2 myndige børn, ett her og ett på Hangøen/Haugøen? samt 2 umyndige barn efter 2 avdøde barn. Eiede intet. Dødsfallet anmeldt av svigerdatter Klara Pedersen Lilleborggt. 5 Dødannonse i Arbeiderbladet nevner: Sønner Ludvig (og Klara) Lars (og Alette | Pedersen, Oskar Carelius (I1449)
|
| 1593 | fra Geni, https://www.geni.com/people/Martin-Martinius-Paulsen-Sr/6000000056290075903 | Paulsen, Martinius (I6914)
|
| 1594 | Fra Geni: https://www.geni.com/people/Peter-Paulsen/6000000056289443225?through=6000000023160565589 Peter var ikke hjemme med foreldrene i 1885 tellingen. Finner ham ikke i søkbar 1885 Fra Karen McGriff: Only Ole and Viola, the other two were aopted by families. Thekla grew up in South Dakota and Emma's family moved to Minnesota. | Paulsen, Peter (I1074)
|
| 1595 | Fra Gjerdrum Bygdebok bind 2 s282: Kirkeeieren Torer Fjeldstad (Skei var kirkegods) stevnet i 1751 Halvor til fraflytting. Halvor beklagde seg og sa at han var en lutfattig mann, "så og at kirkeeieren søker ham i denne sak så uskyldig som han aldri burde være kirkeeier, og sa dette for det første for at kirkeeieren ikke forstår å være kirkeeier, ti om han forsto det, var han ikke så tåpelig å drive folk fra sitt brød, da han (kirkeeieren) som bekjent ikke er brødløs mann." Saka ble utsatt, men seinere fikk Halvor lov å bruke garden 2 år til. Han flyttet fortsatt ikke, og kirkeeieren kom våren 1754 med ny stevning. Det ble påstått at Halvor brukte garden dårlig. Året før hadde han måttet selge noe løsøre, deriblant en del halm. Saka gjalt opprinnelig 96 dlr. som Halvor skyldte kirkeeieren. Våren 1755 kom de endelig til enighet. Halvor skulle betale Torer 50 dlr, for kravet og dessuten avstå den retten han hadde til Skei (bygselbrevet gjaldt for livstid). Til gjengjeld skulle Halvor få bruke en plass under Skei uten avgift så lenge han og kona levde. Han fikk også leie ei eng for 2 ort i året, og skulle i tre år fra 1756 så 2 tønner konr "i gardens amle åkerjord." Det ser for øvrig ut at Halvor dreiv garden så lenge. I 1759 kom en ny bruker som kjøpte gården av bygsla. | Hansen, Halvor (I4685)
|
| 1596 | Fra Gjerdrum Bygdebok bind 2 s445: Negarn fradelt Østigarn Tori Ole Larsen, f i Ullensaker i 1816 bruker 1839.1870 da han døde. Han var gift med Marie Simensdatter fra korsmo (datterdatter av Torer Larsen br. nr. 6 av negarn, se før). | Larsen, Ole (I3788)
|
| 1597 | Fra Hole bind IV på side 162: Anders leverte i 1777 og 1779 trekøl til Bærums jernverk fra egen mile på Krokskogen. I 1779 leverte han 51,8 m3 trekøl fra en mile som lå i nærheten av Kleivstua. I 1783 hadde han flyttet til Sundvollen. | Andersen, Anders (I5831)
|
| 1598 | Fra Hole Bygdebok b.3 s638 Helgeland - "Ukjent plass" På en Ukjent plass" under Helgeland satt i 1762 husmann Hans Kristiansen, f. ca 1713) og hans hustru Mari Madsdatter, samt deres barn. I 1801 var det bare innerster på plassen, hos enka Berte Kristoffersdatter som var huskvinne uten jord. og livnærte seg med håndarbeide. Hun var enke etter husmann og murmester Ole Kristiansen i Midtre Kjernet, og bodde i 1801 på en plass sammen med sine to barn Marte og Kristoffer, samt stesønnen Kristian og hans familie. Kristian var murmester som sin far, og overtok plassen like etter. Han var gift med Mari Hansdatter, gårdmannsdatter fra Øvre Mo på Røyse. Mari døde i 1845. Hun bodde da hos datteren Maria og hennes mann, Knut Paulsen Hæhre, på Modum. | Olsen, Christian (I3339)
|
| 1599 | Fra Hringariki nr2/2007 s38-40 artikkel av SAten Høyendahl. Fellberederen Johan Nicolai Locke fikk i 1736 borgerskap i Christiania. i 1746 gikk han konkurs og flyttet til Ringerike, der han lånte penger og kjøpte Østre Hamnor i Hole. Tingbøkene viser at han hele tiden hadde sine kreditorer pustende i nakken. I 1757 avhendet han gården og slo seg ned på Bekkelaget i Østre Aker. I gårdshistorien for Hole er det antatt at Johan Nicolais hustru var en kvinne fra Hjelle på Ask, men det stemmer ikke. Han ble i 1748 gift i Norderhov med Anne Henriksdatter fra Pjåka på Tyristrand. På farssiden var Anne av finneslekt. Hennes farmors far, Henrik finne på Sørum i Heradsbygda, ble i 1661 slått i hjel av to karer fra Modum. Nohan Nicolai Locke var født rundt 1701, og kom etter alt å dømme fra Tyskland i ung alder. Vi møter ham første gang i 1725 i Aker da han giftet seg med Margrete Olsdatter heldt, datter av Oluf Carlsen fra Christiania. Hun hadde første gang vært gift med Svend Asbjørnsen Taabel. Johan Nicolai var da svenn hos fellberederen Johan Valentin Silgens i Christiaqnia, og kort etter begynte han selv som fellbereder i Moss. Fellerederne utførte semsking av skinn, og hadde egne laug. I Christiania var det mange av dem, og i hovedsak ser de ut til å ha hatt tysk opphav. Det gikk ikke så bra for Johan Nicolai i Moss, og han ble stadig trukket for retten for ikke å ha overholdt sine gjeldsforpliktelser. I 1735 gikk det helt galt. Hans gamle mester Johan Valentin Silgens avgikk ved døden, og Johan Nicolai reiste inn til Christiaania på dødsboauksjonen og kjøpte et stort antall skinn og noe løsøre for 71 riksdaler. Dette førte til et økonomisk krakk for ham, da han ikke greide å gjøre opp for seg. Året etter fikk Johan Nicolai Borgerbrev i Christiania, og slo seg ned ved Akerselva, i huset ved det nordvestre hjørnet av Vaterlands bro. Han fikk seg fellberederstampe på Sollerud ved Lysaker, og i 1743 får vi vite at søsteren Anna Marta Fredriksdatter Locke bodde i hans hus. Heller ikke i Christiania gikk virksomheten slik den skulle. Kreditorene var aggressive, og han måtte avvikle i 1746. Hans hustru Margrethe døde samme år. Skiftet etter henne er datert 27. desember 1746, og det framgår at Johan Nicolai sammen med døtrene Anne Juliana og Margrete Marie var flyttet til Ringerike. Søsteren Anna Marta hadde samme år inngått ekteskap med skomaker Jørgen Jensen Bruun i Christiania. Hun døde i 1756, 41 år gammel. I likhet med broren hadde hun barn ved navn Johan Frederik og Anne Juliana - oppkalt etter deres foreldre? Allerede 15. april 1746 hadde sersjant Bastian Nilsen Helmen, sønn av den tidligere eieren Nils Guttormsen, solgt sitt odels- og fastegods i Østre Hamnor til JOhan Nicolai for 160 riksdaler. Johan Nicolai fikk snart problemer med betalingsevnen, og ble allerede året etter dratt for retten av Bastian. I tillegg slet han med gamle og nye kreditorer, og ble stadig innstevnet for gjeld. Hans taktikk var å unnlate og møte på tinget slik at sakene måtte utsettes, men det førte bare til fellende dommer på et senere tidspunkt, avsagt i hans fravær. Han ble stadig titulert som fellbereder, men ikke noe tyder på at han fortsatte denne virksomheten i Hole. I juni 1748 ingikk Johan Nicolai ekteskap med den langt yngre Anne Henriksdatter fra Tyristrand, og det første barnet, datteren Margrete, kom bare en måned etter bryllupet. Anne var født i 1719 på Hollerud, og foreldrene var Henrik Johansen og Ingeborg Taraldsdatter som året etter kom til Pjåka. Henrik Johansen døde i 1738,. Annes arvelodd utgjorde nærmere seks riksdaler, og hun fikk blant annet kvigen Rødsi og en fjerdepart i kua Gulsi. Det var ikke mange av slektningenes som satt godt i det, og prokurator Jørgen Andersen Nakskov ble utpekt til Annes formynder. Annes farmor var Kirsti Henriksdatter Hovi, som hadde fått oppleve mer dramatikk i livet på nært hold enn de fleste. Kirsti var et lite barn i 1661, da hennes far, finnen Henrik Sørum i Heradsbygda ble slått i hjel i sitt eget hus,, og hennes andre ektemann, Syver Olsen Hove, var julen 1704 blitt knivdrept under en krangel med stefaren Halvor Eilevsen. Johan Nicolai kjøpte 7. januar 1749 en part på 10 lispund i Nordre Hamnor av generalløytniant Frederik Ferdinand von Hausmann for 60 riksdaler. Det dreide seg fortsatt om Østre Hamnor, men generalløytnanten foretrakk vel en annen betegnelse i skjøtet. Tre dager senere pantsatte Johan Nicolai gården til Gudbrand Christoffersen Hjelle for 160 1/2 riksdaler. I en gjeldssak samme år kunne Gulbrand Gile fortelle at Johan Nicolai hadde kommet til Hole "som en forarmet Mand i slette omstendigheder." Våren 1753 fikk Johan Nicolai en langvarig odelsprosess på nakken. Det var Christen Nilsen, Bastians yngre bror, som krevde å få overta Østre Hamnor. Som vitner førte han Anders Stadum og Johannes Nilsen BY som kunne fortelle at Nils Guttormsen, brødrenes far, hadde bodd på Østre Hamnor over hevds tid og at gården var hans odelsgods. Det kom til detaljert diskusjon over flere rettsmøter om hvorvidt gården hadde forfalt i Johan Nicolais tid. Det endte med at Christen Nilsen fikk rettens medhold mot å betale løsningspenger. Johan Nicolai ble våren 1754 dømt til å fravike gården, og måtte også betale rettsomkosningene med 12 riksdaler. Nå ser det ikke ut til at Christen Nilsen hadde hastverk med å overta, og Johan Nicolai ble inntil videre boende med sin familie. I 1754 måtte Gudbrand Hjelle og Per salmaker møte på tinget for Slagsmål. Gudbrand hadde sist høst losjert på Østre Hamnor da han var røket uklar med Per salmaker på Domholt. Johan Nicolai vitnet om at Gudbrand hadde kommet blodig tilbake til gården, og Per salmaker hadde fulgt etter ham med en fork i hånden. "Hvad vil du med denne Forck, du vil vel slaae mig meere endnu" sa Gudbrand, tok forken fra ham og kastet den i kakkelovnskroken. Per hadde svart med å ta en ildtang og slå ned Gudbrand. Johan Nicolai opplyste ved edsavleggelsen at han var 53 år gammel,, og var følgelig født rundt 1701. Også Kari Henriksdatter, som var over 40 år gammel og bodde på Østre Hamnor, avla vitnesbyrd. Hun var utvilsomt Anne Henriksdatter eldste søster som var født rundt 1710. Gudbrand Hjelle begynte snart å presse på for å få tilbake pantepengene. Johan Nicolai skjøtet 2. desember bo1755 bort det han eide i gården, oppgitt til 2 1/4 skippund, til furistråd Thomas Bukier for 240 riksdaler, og kort etter innfridde han Gudbrands fordring. Hans siste transaksjon fant sted 1. februar 1757, da han solgte gården til Christen Nilsen for 341 riksdaler. Han var allerede da flyttet fra distriktet ettersom han i skjøtet kalte seg Johan Nicolai Bekkelaget. Også Kari Henriksdatter, Annes søster, flyttet med til Bekkelaget i Østre Aker. Christen solgte gården kort etter til Hans Mikkelsen Sandseter. Johan Nicolai døde i desember 1768. Datteren Margrete hadde samme år giftet seg med Syver Christiansen på Bekkelaget. Trolig levde både Anne Henriksdatter og hennes søster resten av sitt liv der, men deres dødsfall er ikke observert i kirkeboken. Johan Nicolai hadde i sitt andre ekteskap to døtre som oppnådde voksen alder, Margrete og Cathrine Maria. Begge hadde mange barn, og gamle Henrik finne på Sørum har dermed stor etterslekt på østsiden av Oslofjorden. Den mest kjente av etterkommerne er nok Cathrine Marias tippoldebarn, forfatteren Trygve Gulbranssen, som oppnådde internasjonal berømmelse med "Og Bakom synger skogene". | Fredriksen Locke, Johan Nicolai (I4729)
|
| 1600 | Fra Lier Bygdebok: Slutten under Eik (gard nr. 188 bnr. 1) ) Hans Olsen, f. 1818 på Hørte-eie, d. 1891, g.m. Marte Andersdtr., f. 1821 på Svang-eie, d. 1894. Barn: Mari (se nedenfor), Ole. Han fikk auksjonsskjøte på bruket i 1870. Samme året ble husmannsplassen Langeland (bnr. 2) solgt fra. I 1881 overdro han til svigersønnen 4) Andreas Paulsen (sønn av Paul Jensen og Olea Andersdtr. Synsterud i Hole), f. 1857, g.m. Mari Hansdtr. Eik, f. 1847. Barn: Hanna Olava (g.m. Chritoffer Moen, Ø. Eiker), Maren Pauline (g.m. Anton A. Langeland), Kristoffer (til Åssida), Anton, Birger. Han flyttet til Skustad omkring 1882, og i 1890 kjøpte han Åsegård av Røyne. Innen 1898 ble bruket overtatt av 5) Sven Andreassen (dattersønn av Steffen Olsen Eikbråtan) (ikke slekt). | Paulsen, Andreas (I1333)
|