Notater:

«b»Fra Bekkelaget i Aker til Bekkevollen i Nordby
Cathrine Maria Lockes slekt og livsløp
«/b»I gåhdshistorien for Ås skriver Trygve Vik at Cathrine Maria Johansdatter på Bekkevollen under Kaksrud i Nordby var datter av
Johan Reuss i Drøbak. Det er sjelden at man tar den gamle hedersmann i en direkte
feilslutning, men her var han på villspor. Om han hadde slått opp i kirkeboken for Nesodden, ville han ha funnet at Christen
Christensen og "Chatrine Maria Lokke" i juni 1783 hadde sin sønn Ole ti1 dåpen. De
bodde da på Bekkensten i Oppegård.

«b»Christen Christensens bakgrunn
«/b»Christen Christensen var født rundt 1749 på østre Nordby i Nordby av foreldre Christen Helgesen (~1687-1760)og hans tredje
hustru Mari Nielsdatter (~1712-1755) hadde arvet 110 riksdaler etter moren. Hoveddelen av summen, 96 daler, ble lånt ut ti1 Frederik Slørstad i Ås med fem prosents rente. Etter farens død i 1760 ble Christen bortsatt ti1 gjestgiveren Ole Gundersen Skytsjordet i Nordby ti1 "opfostring og
forsorg", og på Skytsjordet ble han helt ti1 han giftet seg i 1781. Christen står oppfart som skredder på Skytsjordet i rullen over ungt mannskap av 4. februar 1773 for Nordre Folloske kompani av 2. Akershusiske infanteriregiment. Ifølge rullen var han nitten år gammel og bare 59% tommer høy. Det fantes på den tiden flere tommemål, men trolig var Christen målt etter den sjællandske tomme pi2,636 cm, og han skulle da være 157 centimeter. Aldersangivelsen er i hvert fall feilaktig, og det kan tenkes at både denne og opplysningen om Christens svært beskjedne legemshøyde er overført fra en tidligere rulle. Han ser ikke ut til å ha gjennomført
militærtjeneste. Menn som ikke egnet seg ti1 hardt arbeid livnærte seg ofte som skreddere og ved annet håndverk. I juli 1776 fikk Christen utbetalt sin arv på 110 riksdaler og påløpne renter av formynderen Svend Brynildsen Solberg, og løsøret etter faren med drøye 9½ daler. Han anla i desember 1779 sak mot formynderens enke Berthe Solberg, ettersom han hadde tyve daler ti1 gode av den avdøde Svend. Berthe måtte ikke i retten, og da hun heller ikke var ti1 stede da saken ble gjenopptatt i mars Året etter, ble hun
dømt ti1 å betale summen samt rettsomkostninger i tillegg
Christen var eneste barn i dette ekteskapet.

Christen giftet seg med Cathrine Maria Johansdatter 31 Aug 1781, Garnisonsmenigheten, Oslo. Cathrine (datter av Johan Nicolai Fredriksen Locke og Anne Henriksdatter) ble født 1760, Bekkelaget, Oslo; ble døpt 8 Apr 1760, Aker Kirke, Oslo, Norge; og døde 4 Mai 1821, Bekkevollen, Kakserud, Nordby, Ås, Akershus; ble begravet 14 Mai 1821, Nordby, Ås, Akershus. [Gruppeskjema]

Notater:

«b»Cathrine Maria Lockes slekt og livsløp
«/b»I gåhdshistorien for Ås skriver Trygve Vik at Cathrine Maria Johansdatter på Bekkevollen under Kaksrud i Nordby var datter
av Johan Reuss i Drøbak. Det er sjelden at man tar den gamle hedersmann i en direkte feilslutning, men her var han på villspor. Om han hadde slått opp i kirkeboken for Nesodden, ville han ha funnet at Christen Christensen og "Chatrine Maria Lokke" i juni 1783 hadde sin sønn Ole ti1 dåpen. De
bodde da på Bekkensten i Oppegård.

Cathrines bakgrunn
Cathrine ble døpt 8. april 1760 i Aker kirke, og foreldrene var Johan Nicolai Locke og Anne Henriksdatter på Bekkelaget. De høyst prominente fadderne kan nesten få oss ti1 i tro at hun tilhørte en kondisjonert slekt: generalauditar Lengnik, kansellirid Fleischer, assessor Bartholin, fru Brandt og madame Hersleb. Det er vanskelig å finne noen logisk forklaring på hvorfor den lokale sosieteten i den grad stilte opp.

Faren Johann Nicolaus eller Johan Nicolai Locke var etter alt å dømme kommet fra Tyskland i sin ungdom. Han var født rundt 1700, og var svenn hos fellberederen Johan Valentin Silgens i Christiania da han i 1725 ble gift første gang rned Margrethe Olsdatter Heldt. Rundt 1725 begynte han selv som fellbereder i Moss. Fellberederne utførte semsking av skin, og hadde den gang egne laug. I Christiania ser de i hovedsak ut ti1 å ha hatt tysk opphav. I 1736 fikk Johan Nicolai Locke borgerbrev i Christiania, og slo seg ned i huset ved det nordvestre hjørnet av Vaterlands bro. Han fikk seg
fellberederstampe på Sollerud ved Lysaker, men virksomheten gikk ikke slik den skulle, og han måtte avvikle i 1746, samme år som Margrethe døde. Påi denne tiden kjapte han Østre Hafnor i Hole. Han giftet seg rned Anne Henriksdatter "Piaache" i 1748, og flyttet ti1 Hole, men det er ikke noe sorn tyder på at han fortsatte virksomheten som fellbereder. I 1757 solgte de gården og flyttet ti1 strandgården Bekkelaget i Østre Aker, hvor Johan Nicolai døde i desember 1768, angitt åtti år gammel, trolig i meste laget.
Cathrines eldre søster Margrethe hadde samme år giftet seg rned Syver Christiansen i Garnisonsmenigheten i Christiania, og de overtok nå Bekkelaget. Anne Henriksdatter var husmannsdatter fra Påka på Tyristrand, og hadde finsk blod i årene. Hun var født i 1719, og foreldrene var Henrik Johansen (~1676-1738) og Ingeborg Tharaldsdatter. Annes farmor var Kirsti Henriksdatter Hovi (~ 1655-c1730?)på Tyristrand, som fikk oppleve mer dramatikk på nært hold i livet enn de fleste. Kirstis far, finnen Henrik Sørum i
Norderhov, ble i 1661 sått i hjel i sitt eget hus av to karer fra Modum, og hennes andre ektemann Syver Olsen Hovi ble knivdrept
under en krangel i 1704. Cathrine fortsatte trolig å bo på Bekkelaget etter farens død. Hun ble konfirmert i 1775 i Garnisonsmenigheten. Hennes slektsbakgrunn vil kunne gi stoff ti1 adskillige kulturhistoriske artikler, men de får heller komme i andre publikasjoner siden slekten ikke på noen side har tilknytning ti1 Follo.

Notater:

Fra Hringariki nr2/2007 s38-40 artikkel av SAten Høyendahl.

Fellberederen Johan Nicolai Locke fikk i 1736 borgerskap i Christiania. i 1746 gikk han konkurs og flyttet til Ringerike, der han lånte penger og kjøpte Østre Hamnor i Hole. Tingbøkene viser at han hele tiden hadde sine kreditorer pustende i nakken. I 1757 avhendet han gården og slo seg ned på Bekkelaget i Østre Aker.

I gårdshistorien for Hole er det antatt at Johan Nicolais hustru var en kvinne fra Hjelle på Ask, men det stemmer ikke. Han ble i 1748 gift i Norderhov med Anne Henriksdatter fra Pjåka på Tyristrand. På farssiden var Anne av finneslekt. Hennes farmors far, Henrik finne på Sørum i Heradsbygda, ble i 1661 slått i hjel av to karer fra Modum.

Nohan Nicolai Locke var født rundt 1701, og kom etter alt å dømme fra Tyskland i ung alder. Vi møter ham første gang i 1725 i Aker da han giftet seg med Margrete Olsdatter heldt, datter av Oluf Carlsen fra Christiania. Hun hadde første gang vært gift med Svend Asbjørnsen Taabel. Johan Nicolai var da svenn hos fellberederen Johan Valentin Silgens i Christiaqnia, og kort etter begynte han selv som fellbereder i Moss.

Fellerederne utførte semsking av skinn, og hadde egne laug. I Christiania var det mange av dem, og i hovedsak ser de ut til å ha hatt tysk opphav.

Det gikk ikke så bra for Johan Nicolai i Moss, og han ble stadig trukket for retten for ikke å ha overholdt sine gjeldsforpliktelser. I 1735 gikk det helt galt. Hans gamle mester Johan Valentin Silgens avgikk ved døden, og Johan Nicolai reiste inn til Christiaania på dødsboauksjonen og kjøpte et stort antall skinn og noe løsøre for 71 riksdaler. Dette førte til et økonomisk krakk for ham, da han ikke greide å gjøre opp for seg.

Året etter fikk Johan Nicolai Borgerbrev i Christiania, og slo seg ned ved Akerselva, i huset ved det nordvestre hjørnet av Vaterlands bro. Han fikk seg fellberederstampe på Sollerud ved Lysaker, og i 1743 får vi vite at søsteren Anna Marta Fredriksdatter Locke bodde i hans hus.

Heller ikke i Christiania gikk virksomheten slik den skulle. Kreditorene var aggressive, og han måtte avvikle i 1746. Hans hustru Margrethe døde samme år. Skiftet etter henne er datert 27. desember 1746, og det framgår at Johan Nicolai sammen med døtrene Anne Juliana og Margrete Marie var flyttet til Ringerike. Søsteren Anna Marta hadde samme år inngått ekteskap med skomaker Jørgen Jensen Bruun i Christiania. Hun døde i 1756, 41 år gammel. I likhet med broren hadde hun barn ved navn Johan Frederik og Anne Juliana - oppkalt etter deres foreldre?

Allerede 15. april 1746 hadde sersjant Bastian Nilsen Helmen, sønn av den tidligere eieren Nils Guttormsen, solgt sitt odels- og fastegods i Østre Hamnor til JOhan Nicolai for 160 riksdaler. Johan Nicolai fikk snart problemer med betalingsevnen, og ble allerede året etter dratt for retten av Bastian. I tillegg slet han med gamle og nye kreditorer, og ble stadig innstevnet for gjeld. Hans taktikk var å unnlate og møte på tinget slik at sakene måtte utsettes, men det førte bare til fellende dommer på et senere tidspunkt, avsagt i hans fravær. Han ble stadig titulert som fellbereder, men ikke noe tyder på at han fortsatte denne virksomheten i Hole.

I juni 1748 ingikk Johan Nicolai ekteskap med den langt yngre Anne Henriksdatter fra Tyristrand, og det første barnet, datteren Margrete, kom bare en måned etter bryllupet. Anne var født i 1719 på Hollerud, og foreldrene var Henrik Johansen og Ingeborg Taraldsdatter som året etter kom til Pjåka. Henrik Johansen døde i 1738,. Annes arvelodd utgjorde nærmere seks riksdaler, og hun fikk blant annet kvigen Rødsi og en fjerdepart i kua Gulsi. Det var ikke mange av slektningenes som satt godt i det, og prokurator Jørgen Andersen Nakskov ble utpekt til Annes formynder.

Annes farmor var Kirsti Henriksdatter Hovi, som hadde fått oppleve mer dramatikk i livet på nært hold enn de fleste. Kirsti var et lite barn i 1661, da hennes far, finnen Henrik Sørum i Heradsbygda ble slått i hjel i sitt eget hus,, og hennes andre ektemann, Syver Olsen Hove, var julen 1704 blitt knivdrept under en krangel med stefaren Halvor Eilevsen.

Johan Nicolai kjøpte 7. januar 1749 en part på 10 lispund i Nordre Hamnor av generalløytniant Frederik Ferdinand von Hausmann for 60 riksdaler. Det dreide seg fortsatt om Østre Hamnor, men generalløytnanten foretrakk vel en annen betegnelse i skjøtet. Tre dager senere pantsatte Johan Nicolai gården til Gudbrand Christoffersen Hjelle for 160 1/2 riksdaler. I en gjeldssak samme år kunne Gulbrand Gile fortelle at Johan Nicolai hadde kommet til Hole "som en forarmet Mand i slette omstendigheder."

Våren 1753 fikk Johan Nicolai en langvarig odelsprosess på nakken. Det var Christen Nilsen, Bastians yngre bror, som krevde å få overta Østre Hamnor. Som vitner førte han Anders Stadum og Johannes Nilsen BY som kunne fortelle at Nils Guttormsen, brødrenes far, hadde bodd på Østre Hamnor over hevds tid og at gården var hans odelsgods. Det kom til detaljert diskusjon over flere rettsmøter om hvorvidt gården hadde forfalt i Johan Nicolais tid. Det endte med at Christen Nilsen fikk rettens medhold mot å betale løsningspenger. Johan Nicolai ble våren 1754 dømt til å fravike gården, og måtte også betale rettsomkosningene med 12 riksdaler. Nå ser det ikke ut til at Christen Nilsen hadde hastverk med å overta, og Johan Nicolai ble inntil videre boende med sin familie.

I 1754 måtte Gudbrand Hjelle og Per salmaker møte på tinget for Slagsmål. Gudbrand hadde sist høst losjert på Østre Hamnor da han var røket uklar med Per salmaker på Domholt. Johan Nicolai vitnet om at Gudbrand hadde kommet blodig tilbake til gården, og Per salmaker hadde fulgt etter ham med en fork i hånden. "Hvad vil du med denne Forck, du vil vel slaae mig meere endnu" sa Gudbrand, tok forken fra ham og kastet den i kakkelovnskroken. Per hadde svart med å ta en ildtang og slå ned Gudbrand.

Johan Nicolai opplyste ved edsavleggelsen at han var 53 år gammel,, og var følgelig født rundt 1701. Også Kari Henriksdatter, som var over 40 år gammel og bodde på Østre Hamnor, avla vitnesbyrd. Hun var utvilsomt Anne Henriksdatter eldste søster som var født rundt 1710.

Gudbrand Hjelle begynte snart å presse på for å få tilbake pantepengene. Johan Nicolai skjøtet 2. desember bo1755 bort det han eide i gården, oppgitt til 2 1/4 skippund, til furistråd Thomas Bukier for 240 riksdaler, og kort etter innfridde han Gudbrands fordring. Hans siste transaksjon fant sted 1. februar 1757, da han solgte gården til Christen Nilsen for 341 riksdaler. Han var allerede da flyttet fra distriktet ettersom han i skjøtet kalte seg Johan Nicolai Bekkelaget. Også Kari Henriksdatter, Annes søster, flyttet med til Bekkelaget i Østre Aker. Christen solgte gården kort etter til Hans Mikkelsen Sandseter.
Johan Nicolai døde i desember 1768. Datteren Margrete hadde samme år giftet seg med Syver Christiansen på Bekkelaget. Trolig levde både Anne Henriksdatter og hennes søster resten av sitt liv der, men deres dødsfall er ikke observert i kirkeboken.

Johan Nicolai hadde i sitt andre ekteskap to døtre som oppnådde voksen alder, Margrete og Cathrine Maria. Begge hadde mange barn, og gamle Henrik finne på Sørum har dermed stor etterslekt på østsiden av Oslofjorden. Den mest kjente av etterkommerne er nok Cathrine Marias tippoldebarn, forfatteren Trygve Gulbranssen, som oppnådde internasjonal berømmelse med "Og Bakom synger skogene".

Johan giftet seg med Anne Henriksdatter 7 Jun 1748, Haug Kirke, Norderhov, Buskerud. Anne (datter av Henrik Pjåka) ble født 1719, Holterud, Tyristrand, Hole, Buskerud; ble døpt 7 Mai 1719, Hole kirke, Hole, Buskerud; og døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema]